Lyrisk diktning er en av de tre skjønnlitterære hovedsjangrene. Det finnes mange måter å uttrykke seg lyrisk på, men det som i hovedtrekk kjennetegner en lyrisk tekst er at de kan ha virkemidler som rim og rytme, eller de kan ha frie vers. Forfatteren prøver gjerne å få sagt mest mulig med så få ord som mulig, selv om det er vanlig med både korte og lengre dikt.
Det er ganske mange måter du kan be om potetgull på
Kan du være så snill å sende potetgullet, tror du?
Jeg ble visst ikke helt mett av den middagen, jeg.
Er det bare du som skal ha potetgullet, eller?
Kunne jeg også få litt potetgull, kanskje?
Gi meg potetgull med en eneste gang!
Kunne du ha sendt meg potetgullet?
Send meg potetgullet, er du snill!
Kan du sende meg potetgullet?
Jeg vil gjerne ha litt potetgull.
Kan jeg og få litt potetgull?
Hitover med potetgullet!
Send meg potetgullet!
Hit med potetgullet!
Gi meg potetgullet!
Potetgull!! Hit!!
Potetgull! Nå!
Potetgull!!!
Gull!!!
... eller du kan peke på potetgullbollen
av Helene Uri, Fra "Den store faktaboken om språk"
Dette diktet handler om potetgull, rettere sagt kommunikasjon. Jeg mener det er både humoristisk og et mer konkret poeng. Diktet blir kortere og kortere, dette symboliserer potetgullet som blir spist opp, men også hvordan kommunikasjon forenkles mest mulig over tid. Avslutningen viser til at man helst prøver å si minst mulig, og kanskje er dette diktet også ett stikk mot diktere og poeter for deres minimalistiske stil. Det kan også vise til språkets tendens til å bli forenklet over tid, gjerne ved hjelp av slang. I nest siste linje, ”gull”, kan vi se at et ord har fått to betydninger, når det tidligere hadde ett. Man syns gjerne at denne formen er litt frekk og uhøflig, og kanskje vil forfatteren passe på at vi ikke lar slangen ta overhånd for enkelt.
Jeg liker det på grunn av den kule oppbygningen og den humoristiske tonen.
